A rare commodity

Hei og god morgen alle dere 19 som leser bloggen min tid daglig. Koslig at det er noen som finner tid på denne travle tiden av året til å stikke innom.

I dag har jeg store planer for meg selv, noe jeg så alt for sjeldent har. Hvilket egentlig er merkelig siden ukeplanleggeren min vanligvis forteller meg nøyaktid hvor og hva jeg skal den neste måneden, mens i dag av alle dager er den faktisk helt tom. Dette gir rom for utbroderinger samt fyll og fanterier. Fanterier i allefall, fylla klarer jeg meg rett og slett uten en ukes tid til.

I skrivende øyeblikk ligger jeg i senga og føler meg som en kokt gulrot. Ikke fordi jeg har noen særegen oransj hudfarge med mindre levra mi har gått koken siden jeg sjekka speilet sist, men fordi jeg fortsatt ligger inne med et snev av hva det nå enn er jeg har hatt hele uka. Jeg er helt sikker på at alle, nesten alle i allefall veit hvordan det er å ligge i senga med ugredd hår etter en overoppheta natt under dyna der man har rulla rundt i sin egen svette i nærmere 12 timer. Jeg kan i allefall si at nå lengter jeg etter dusjen noe mer enn jeg gjør til vanlig på denne tiden av døgnet.

Foruten min uhøvla personlige tilstand kan jeg jo fortelle dere at jeg endelig har klart å finne svar på spørsmålet som har surra rundt i det døgnville hodet mitt de siste 7 timene. Det er altså IKKE snø på bakken ute lenger. Det er derimot rimete i skyggen der sola enn så lenge ikke har sluppet til. Det er også sol og blå himmel ute hvilket for mange betyr at værgudene endelig har innvilget deres store ønske om å få en sen høst som består av noe annet enn kalde dager med sludd og gråvær. Grunnen til at jeg velger og kalle det høst og ikke vinter er fordi vi rett og slett mangler den kalde, hvite substansen som kalles snø som mange, megselv inkludert forbinder med jula. Det er ikke jul, og heller ikke vinter før det er snø ute, and thats the way the cookie crumbles!

Men tilbake til mine overanstrengte store planer for dagen; først og fremst består de av å få seg en god og varm dusj der det er stor sannsynlighet for at det må taes i bruk både såpe og vann for temme villkatten som har tatt over hodet mitt i løpet av den siste uka og kaste innpå litt næring i form av et eller annet som sikkert ikke står på den norske stats velutvikla liste over anbefalte frokoster. Deretter får vi se hvor vinden fører meg, men jeg tror nok det er fare for at det blir nordvestover mot det store sentrum av Ringerike kommune, nemlig Hønefoss og det fantastisk store kjøpesenteret vi har her nå. Hva er vel en helg der man ikke klarer å slå ihjel noen tusenlapper på noe totalt ubrukelig?

Jeg håper dagen deres er like givende som min. Og for å understreke ovenfor dere overkreative skapninger der ute hvordan det her kan bli en produktiv dag velger jeg å slenge inn et bilde av hvordan en person som har befunnet seg midt i mellom det levende og det døde ser ut etter noen dagers neglekt. Dersom du har dårlig hjerte eller får lett mareritt vil jeg anbefale deg å unngå å fokusere på mine visuelle effekter og heller bare avslutte her.

Ha en fantastisk flott og solfylt dag alle sammen.