That's what she said

Fikk småpryl av Kjersti for å ikke ha oppdatert bloggen min mer mens jeg satt på ræva her i USA og ikke gjorde noe anyways, så jeg skal prøve bli flinkere fremover.

For å ta hele Carinas "enn så lenge" historie på fem minutter så følg med:

Jeg kom hit og overraska samtlige. Det var bare to jeg kjenner som visste at jeg kom, resten hadde no clue whatsoever:D Det var phun! En reaksjon som gir vokabularet til en treåring(wow, really?, wow!) er alltid en vel gjennomført overraskelse i min mening. Men selvfølgelig får man alltid en overraskelse selv også.... Min var at en venn jeg tidligere på dagen hadde prata med på skype ikke kjente meg igjen. Det tok noen minutter før jeg ble sint og følte at jeg måtte kjefte litt på han, og det sank inn litt etter litt. I motsetning til guttas reaksjoner må jeg få si jeg ELSKET jentenes. For å summere opp så bestod den av masse hopping og hyling! Yay, noen var i allefall glad for å se meg/høre meg.

Etter jeg kom hit har jeg ikke gjort så alt for mye. Jeg har prata med folk som fortsatt ikke kunne skjønne at jeg var her, sitti på dataen, spilt litt wow(jada, jada, la moralprekenen ligge, jeg veit hva du skal si, jeg har gitt dem alle) og sitti MYE på fjesboka.

Men, det var vært snødag allerede! Tenk deg det. Det er ikke helt hva vi nordmenn ser for oss som forferdelig vær, men folk her borte synes det er helt forferdelig. Løveliii. Likevel har jeg noen venner som trosser været for å lære seg litt norsk. Hadde en venn p

å besøk i går, og etter å ha glemt mobilen i jakkelomma i 5 timer fant vi 29 ubesvarte anrop der og 8 meldinger som konstaterte at han var i big trouble dersom han ikke ringte mora si helst 4,3 timer tideligere. Hu var en smuuuule sing kan du si, jeg satt i et annet rom og hørte dem prate. Vel, hun prate....

Som vanlig med gode venner og koslige bekjente her borte må man kaste dem ut selv når man vil legge seg eller ha de vekk, så etter å ha kvitta meg med de koslige diskusjonene om hvorvidt Leif Ericsson var viking eller ikke så gikk jeg rett ned å la meg der jeg falt om og gikk inn i USA koma umiddelbart.

Jeg drømte noe merkelig i natt. Noe sært. Vel, nei, jo, kanskje ikke, men en oppvekker. Jeg hadde dratt hjem til norge uten å kjøpe med meg noe som helst som jeg hadde planer om fra statene. Jeg var i sjokk over alt jeg hadde klart det! Helt hysterisk der og da, så d

u kan tenkte jeg jeg var letta når jeg våkna opp i svette og galskap og måtte kaste nedpå en hel bigbox med TicTacs for å forsikre meg over at jeg ennå var i landet. På tide å gjøre noe konstruktivt med USA turen min kanskje? Ja, jeg tror det. Må nok gå til innkjøp av litt diverse.

Er det noe du som min gode venn vil ha fra USA? Jeg skal allerede ta med halvt nytt inventar i klesskapet til Martine anyways, so let me know;)

Hmm, bilde....

Klarer du å finne Fairfield på kartet? Det gjør jeg nemlig! Hihi